En taktart er et system hvor pulsen settes inn i et bestemt betoningsmønster. Vi kan tenke oss at det er ulike togvogner som avgrenser hjulplasseringen. I en takt er noen pulsslag tunge, mens andre er lette, og det mest betonte pulsslaget kalles eneren i takten. I et notebilde ser man taktartbenevnelsen helt til venstre. Det første tallet indikerer antall pulsslag i hver takt, mens det andre tallet forteller hvilken notetype som er pulsenheten (telleenheten). I en ¾-takt er det plass til tre fjerdedelsnoter. I praksis betyr dette at man skal synge hvert tredje pulsslag med litt mer betoning enn de andre. Man kan ha alt fra to til sju pulsslag innenfor én takt. Vi kan derfor se for oss at disse togvognene har ulik utforming, noen er korte og noen er lange, noen er skjeve og noen er lekne. Den følgende øvelsen er fin å gjøre i forlengelse av pulsøvelsene.
Hva er takt? En inndeling av musikkens puls og gruppering av noteverdier ved hjelp av taktstreker og taktarter. Som regel er fjerdedelen telleenheten i en takt, men det kan også være en punktert fjerdedel. 6/8-takt er et eksempel på det. Den taktarten består av to taktslag (ett tungt og ett lett slag) med tre åttendeler som underdeling på hvert pulsslag (derav navnet seks åttendeler).
Øvelse 1:
Mens dere går rundt i rommet kan du be koristene telle 1-2 jevnt med pulsslagene, og gjøre det første slaget litt tyngre (mer betont) enn det andre. Bruk gjerne kroppen som en bekreftelse av det tunge slaget, for eksempel ved å falle litt lenger ned i hoften på det første slaget. Be dem gjøre det samme på hvert fjerde og hvert tredje pulsslag (hjelp koristene til å legge merke til betoningen i annethvert ben ved tredeling). Dette er en fin introduksjon til å snakke om puls og taktarter i musikken.
Øvelse 2:
For å trene opp en følelse av hvor man er i takten kan det være en god idé å la koristene være dirigenter. En god måte å introdusere ¾-takt på er å dele inn slagene som følger;
1. koristene klapper på sine egne lår,
2. koristene klapper til siden med naboen,
3. koristene klapper med seg selv.
På denne måten blir pulsslagene både auditivt og visuelt tydelig, og koristene får en fysisk opplevelse av taktinndelingen. Be dem overdrive at det første slaget er tyngst.
