Musikkens melodi har som regel rytmiske mønstre som går på tvers av pulsen. Vi trenger derfor flere lag å forholde oss til. Hvis vi zoomer inn på pulsen vil vi kunne se at den kan deles opp i mindre enheter, dette kalles underdeling. Pulsens underdeling kan i hovedsak være todelt eller tredelt. En god evne til å kjenne underdelinger er i mange tilfeller en forutsetning for å synge presist og stabilt. Underdelingene er som svillene på togskinnene. De skaper stabilitet for hjulene som skal frakte toget fremover. Hvis underdelingen er ustabil eller fraværende er det vanskelig å holde en stabil puls, og motsatt; hvis pulsen er ustabil bør man trene på en god underdelingsfølelse.
Øvelse 1:
Som en forlengelse av øvelsen under "Felles puls": Be koristene gå rundt i rommet og dele inn pulsen i to like, dobbelt så raske slag – enten ved å klappe* eller si det på «ta-ta». Når de har gjort dette en stund kan du be dem dele inn pulsslagene i fire like lange slag – “takataka”. (Hvis vi tenker at dere går fjerdedeler sier dere nå henholdsvis åttedeler og sekstendeler). Disse underdelingene gjør kanskje at pulsen blir jevnere? Veksle gjerne mellom å si/klappe den todelte og den firedelte underdelingen.
* Når dere skal klappe i gruppe, så anbefales det å klappe med kun to fingre mot håndflate. Da blir det et tydelig klapp, men sparer seg for mye støy.
Øvelse2:
Ta utgangspunkt i samme fremgangsmåte som i øvelsen over, men la koristene stå i ro (eventuelt med en gående puls på stedet). Start med å fylle ut alle underdelingene, og gå gradvis over til å si annethvert slag inni dere. Målet er at koristene skal kjenne underdelingene inni seg. Er det vanskelig, så gå raskt tilbake til å si alle underdelingene høyt. Øvelsen kan også gjøres i to grupper hvor dirigenten leder hvem som skal si underdelingene høyt og hvem som skal ha den inni seg. Etter hvert kan kanskje hele koret ha underdelingene inni seg i en hel takt før man setter på igjen lyden. Er dere fortsatt sammen?
Hvis koret mestrer dette på en god måte, kan dere gjerne prøve dere på den tredelte underdelingen også.
Øvelse 3:
1. Syng en kjent sang, for eksempel Bæ, bæ lille lam og klapp pulsen mens dere synger. Er melodirytmen alltid sammenfallende med det dere klapper, eller skjer det noe imellom slagene?
2. Prøv å finne frem til musikkens minste rytmiske enhet, og klapp disse jevnt mens dere synger melodien. Hvilke deler av melodien sammenfaller med det dere klapper, og når har melodien lengre noteverdier?
3. Prøv å sette ord på hvordan rytmen veksler mellom å ha lange og korte impulser. På samme måte som togskinner har sviller, har også musikken faste, jevne underdelinger som melodien beveger seg over.
4. Se for dere at kun noen av svillene lager lyd, mens de andre er stille når toget kjører forbi. I sangen Bæ, bæ, lille lam ville ordene «bæ, bæ» fått lyd på annenhver sville, mens «lille» ville fått lyd på to sviller etter hverandre osv. Syng sangen mens dere klapper underdelingene. Legg merke til hvor melodien sammenfaller med underdelingene og ikke.
5. Se om dere klarer å synge melodien mens dere klapper de svillene som ikke ligger i melodirytmen. Den rytmen du da klapper kalles komplementærrytme (den komplementerer melodirytmen). Måler er å få en opplevelse av denne komplementærrytmen inni dere mens dere synger melodien, slik at melodirytmen blir helt presis.
